Hudkreft

 Dette behandles ikke hos oss – dette er ment som en informasjon. Husk å bruke solkrem med høy faktor – da reduserer du sjansen for hudkreft og forsinker dannelsen av rynker og solskader!

Det finnes flere typer hudkreft, den vanligst forekommende er basaliom (basalcellecarcinom), den farligste og stadig hyppig foierkommende er føflekkreft (malignt melanom). Plateepitelcarcinom er en annen type hudkreft som forekommer oftest hos eldre mennesker.

Basaliom

 

Dette er den hyppigste formen for hudkreft. Den er ufarlig fordi den ikke kan spre seg til indre kroppsorganer – kun i huden. Den må behandles alikevel, da den ellers kan vokse og skade hudvevet. Basaliom kan ha varierende utseende. Ofte vises den som en liten hudfarget knute med litt hevet rand («marmor.-rand») med en skorpe eller et sår i midten. Den kan også vise seg som en rød litt sår flekk som gradvis øker i størrelse i løpet av år (langsom vekst). Andre ganger opptrer svulsten som en fortykkelse i huden.
Sol antas å være en hyppig årsak til utvikling av svulsten, som i 75% av tilfellene opptrer på sterkt solutsatte steder som ansikt og øvre del av kroppen. Arv kan ha en viss betydning. Det er ikke uvanlig at en person utvilkler flere svulster i løpet av livet.
Vær forsiktig med sola, og bruk solkrem med høy faktor. Husk at inntak av visse typer kosttilskudd kan virke solbeskyttende, f.eks. inntak av omega fettsyrer (omega 3,6,9) og betakaroten. For dosering, snakk med dr. Bondevik. Bruk av hatt og trøye virker solbeskyttende. Følg ellers de gjengse solråd som finnes.

Føflekkreft
Malignt melanom er den mest alvorlige formen for hudkreft. Den rammer unge mennesker oftere enn eldre. I aldersgruppen 15–29 år er malignt melanom den hyppigste kreftformen hos kvinner, og hos menn den hyppigste kreftformen i aldersgruppen 30–54 år

IMG_2712

 

PDT- Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk terapi er en ny behandlingsmetode, utviklet i Norge som egner seg til behandling av visse typer kreft i huden, samt forstadier til slik kreft. Teknikken baserer seg på at man ved kombinasjon av krem og lys dreper kreftceller eller deres forstadier. Fotodynamisk behandling er godkjent som behandling av basalcellekreft og aktinske keratoser og gjør at man kan slippe kirurgi og arr etter behandling av snillere typer hudkreft.

 

Eksempler på tilstander som kan behandles med PDT: basalcellekreft, begynnende plateepitelkreft (Morbus Bowen) og solskadet hud (solare keratoser).

 

Fotodynamisk behandling og hudkreft

Kreft i huden kan stamme fra mange forskjellige celletyper. Hudkreft, som ikke er føflekksvulst, oppstår fra såkalte basalceller (basalcellecarcinom) eller fra plateepitelceller (plateepitelcarcinom. Det er en mindre farlig hudkreftform. Hudkreft oppstår hovedsakelig på grunn av solstråling mot ubeskyttet hud. Jo lysere hud man har, desto større risiko gir soling. Mørke hudtyper er mindre utsatt for hudkreft, som følge av soling. I tillegg finnes det noen få arvelige sykdommer som gir økte disposisjoner for hudkreft. Basalcellecaracinom og plateepitelcarcinom er en konsekvens av samlet solbelastning, over et langt liv. Sykdommene oppstår gjerne i høyere alder.

De fleste over femti vil ha tegn på solskadet hud, og kan få aktiniske keratoser. Dette er områder med lettere grad av celleforandring. Huden føles ru og grov, og ofte er den litt rødflekkete og skjellende. Menn med blanke isser får ofte aktiniske keratoser i hodebunnen. Slike forandringer kan utvikle seg til hudkreft. Derfor velger man ofte å behandle området, om forandringen vedvarer.

Hudkreft oppstår helst i områder som har vært eksponert for solen. Ansiktet er derfor svært utsatt. Pasienter med redusert immunforsvar, for eksempel etter transplantasjoner, har en mye større risiko, enn befolkningen ellers, til å utvikle plateepitelkreft. Denne kreftformen er den farligste av de ”snille” hudkrefttypene.

Symptomer på hudkreft

Sår som ikke gror med lettblødende skorper som faller av og danner seg på nytt, og en fortykkelse i huden, er gjerne tegn på begynnende hudkreft. Noen former kan også vise seg som skjellende, rød hud,  i et begrenset område. Symptomene kan, enkelte ganger, forveksles med solskadet hud. Utviklingen fra dette til synlig kreft kan ta lang tid, ofte flere år.

De fleste former for non-melanom hudkreft er saktevoksende og sprer seg sjelden eller aldri til indre organer. Pasienter med denne kreftformen får, etter hvert, ofte store hudproblemer. PDT gjør at man ofte kan unngå kirurgi.

 

Hvordan kan jeg forberede meg ?

På behandlingsdagen må du ikke smøre krem på det området som skal behandles.
Hvis behandlingen skal gjøres i ansiktet, skal du ikke bruke sminke på behandlingsdagen.
Ved behandling i hodebunnen smøres Locobase LPL på skorper i hodebunnen en uke før PDT behandling. Gjøres daglig og avsluttes 2 dager før PDT behandling. Locobase LPL mykgjør og reduserer skorper før behandling.

Hvordan utføres behandlingen?

Først skraper legen bort svulstvev og eventuelle skorper. Deretter påføres området en krem, som inneholder et virkestoff, som selektivt tas opp av celler som har utviklet seg til kreft eller forstadier av kreft. Pasienten må deretter vente i 3 timer (om ønskelig kan man forlate klinikken i denne perioden). Så fjernes krem og plaster, og huden belyses med et rødt lys som ødelegger de uønskede cellene.

Kremen inneholder et medikament (methyl- aminolevulinat) som trekker inn i kreftcellene, og gjør dem følsomme for det røde lyset. Under belysningen skjer det en fotokjemisk reaksjon som gjør at de syke cellene ødelegges. Den normale huden påvirkes lite.

Resultatene avhenger, i utgangspunktet, av type hudforandring, hvor lenge den har vart, samt størrelse og tykkelse på hudforandringen. Totalt vil PDT-behandling kurere cirka 90 prosent av basaliomer og 50-60% av aktinske keratoser, som egner seg for denne metoden. Om det dreier seg om tykke forandringer blir de ofte behandlet i to omganger. I tilfelle et tilbakefall kan behandlingen gjentas.
Det kosmetiske resultatet etter PDT (fotodynamisk behandling) er vanligvis meget godt. Sammenlignet med frysebehandling og kirurgi gir det mye mindre arr. Fotodynamisk behandling egner seg derfor spesielt godt til behandling i ansiktet, på brystet og om større områder skal behandles. I de tilfeller hvor PDT-behandling ikke fører frem, blir det ofte aktuelt med kirurgi. De fleste trenger en eller to behandlinger med 1-2 ukers mellomrom. Noen ganger gjentar man behandlingen etter noen måneder dersom ikke alt det syke vevet ble borte i første behandlingsrunde.

Under belysningen beskyttes øynene med spesialbriller. Belysningen kan kjennes varm og stikkende, og dette kan fortsette noen timer etter belysning. Ubehaget lindres under belysning med kaldt vann, og noen får reseptfrie smertestillende tabletter. Hjemme kan man oogså kjøle ned området med for eksempel isbiter i en plastpose eller en kald klut.

 

Hvor lenge varer behandlingen?

Forbehandlingen tar ca. 15 min. Du må deretter vente i 3 timer før belysning. I ventetiden kan du benytte vår dagligstue, hvor du finner bøker og magasiner eller du kan reise og komme tilbake til avtalt tid for belysning. Selve belysningen tar mellom 7‐8 minutter.

Gjør det vondt ?

Etter at hudområdet er skrapt kan det svi noen minutter når kremen påføres. Du vil få lokalbedøvelse før behandlingen.

Under belysning opplever noen en sviende eller brennende følelse. Smerten vil avta når lampen slås av, men kan vedvare flere timer. Sykepleier kan under belysningen kjøle ned behandlingsområdet med kaldt vann. Det er også mulig å be om pauser under lysbehandlingen. Ved behov kan personalet gi mer lokalbedøvelse.

Hva skjer etterpå ?

  • Etter belysning blir huden rød og kan føles øm og sår. Dette gjelder særlig det første døgnet.
  • Etter 2‐4 dager danner det seg et så med skorpe. Vi anbefaler at du bruker minst mulig bandasje slik at såret få lufttørke. Hvis såret væsker kan det dekkes med en kompress eller lignende. Dersom det oppstår tegn på infeksjon i form av verk etc (dette skjer sjelden), må man rense dette med lokalmidler som fåes kjøpt reseptfritt på apoteket. (Pyrisept, Klorhexidin, Brulidinekrem). Dersom dette ikke hjelper må man kontakte behandlende lege.
  • Etter ca. 2 uker faller skorpen av og såret er tilhelet. Du kan dusje som vanlig, sårene trenger ikke beskyttes. Klapptørk og unngå bruk av såpe eller andre kremer. Som regel blir det kosmetiske resultatet meget bra, slik at det oftest er lite synlig hvor huden er blitt behandlet. Kontroll av hudkreft bør skje etter 3-6 måneder og siste kontroll etter ca 2 år.
  • Solen er den viktigste årsaken til at man får hudkreft 56 eller solskader. Det er svært viktig både å beskytte det behandlede hudområdet samt huden generelt
    med solkrem med høy faktor (minst faktor 20-25) når man er i solen. Det er viktig at solkremen inneholder både UVA- og UVB- filter.

 

Forholdsregler

Det behandlede område er følsomt for lys opptil et døgn etter behandling. Du kan minske eventuelle smerter ved å beskytte hudområdet mot lys det første døgnet.
Det kan oppstå fargeforandringer i huden i det behandlede området hvis det utsettes for sterk sol de første mnd. etter behandling. Når skorpen har falt av og huden er tilhelet, anbefaler vi å bruke solkrem faktor 25 på det behandlede området
eller dekke området med bekledning (bredbremmet hatt, langermet overdel eller lignende). Etter at skorpen har falt av er det lurt å bruke en fet fuktighetskrem på det behandlede område. Dette styrker den nye huden.

 

Bivirkninger og komplikasjoner

Du kan oppleve at omkringliggende hud kan blir rød og øm etter belysningen. Dette kan være avhengig av hudtype eller bruk av andre medikamenter. Vi dekker over den omkringliggende huden under behandlingen for å dempe denne reaksjonen.

Første tiden bør du ikke bade i badekar eller i svømmebasseng pga fare for hudinfeksjon, men du kan dusje og vaske håret som normalt allerede dagen etter. Rett etter behandlingen får du en skorpe som tørker inn i løpet av 2 uker. Luft er viktig for at huden skal gro. Du bør ikke utsette den behandlede huden for sterk sol før det er gått flere måneder. Beskytt huden med solkrem som har høy faktor (minst 20-25), med både UVA og UVB filter.

Ved mistanke om infeksjon skal du kontakte lege.

 

Oppfølging

Behandlingen kontrolleres vanligvis etter 4‐6 mnd. Kontrollen kan utføres hos fastlege eller hudlege.

 

Ofte stilte spørsmål

 

Er det noen svulster som ikke bør behandles med PDT?

Malignt melanom (føflekk-kreft) og de fleste tilfeller av plateepitelkreft skal ikke behandles med PDT.
Er PDT like bra som annen behandling av hudkreft og solskader?

Ja. Store pasientundersøkelser viser at PDT er like effektiv som kirurgi og frysebehandling.

Har PDT noen farlige bivirkninger?

Nei

Kan PDT skade normalhuden rundt en hudforandring?

Nei. Kremen virker lite på normal hud og lyset har ingen skadelig virkning på normal hud.

Kan flere hudforandringer behandles på en gang?

Ja, PDT er spesielt velegnet dersom pasienten har mange hudforandringer fordi metoden er så skånsom og ikke gir arr.

 

Blodfortynnende medisiner: 
Hvis du bruker antitrombosemedisiner som Albyl E, Plavix/Ticlid skal du ta medisinene som vanlig. Hvis du bruker Marevan kan behandlingen gjennomføres ved INR mellom 1,8 og 2,5.

 

Graviditet og amming: 
Det gjøres ikke PDT ved graviditet. Amming unngås i 48 timer etter påføring av behandlingskrem.

 

PDT-patientbrosjyre-NO